Kroppen!

Kroppen vår er fantastisk dere! Først dytter vi forskjellige ting ned i et hull i ansiktet. De tingene det ikke er plass i røret som går nedover i kroppen, blir først delt opp i masse små biter av noen harde små ting som stikker ut av kjøttet i hullet i ansiktet. Dereretter henter kroppen ut de tingene den har bruk for av det vi har puttet i hullet i ansiktet. Det den ikke har bruk for, søppelet, pakker den sammen til en lang brun pølselignende sak som den dytter ut av et hull bak på kroppen. Det eneste jeg trenger å tenke på er å være på rett sted til rett tid når den kommer ut. Kroppen er fantastisk dere!

Do-tanker delt av Tom Nicolai, 24 år

Vår i lufta! Finn fram cola og twist!

Jeg tror ikke jeg er alene om å digge denne årstiden når den oppfører seg som den gjør nå...


Bildet er fra en kveldstur på Lund med min kjære Siv Iren. Klokka er godt over åtte på kvelden og vi går bare i genser(pluss bukse, t-skjorte, truse og sokker) Nydelig vårvær gjør godt gitt!Dette ble et veldig romantisk og feminint innlegg, så jeg skriver noe macho til slutt; Fotball er livet og kjerringer hører hjemme på kjøkkenet! sånn.

Så skulle det ende slik

Egentlig er det et for viktig valg til at det kan utsettes. Og et alt for alvorlig valg til at det kan overlates til barna selv. Valg av idrett. Det lykkelige og riktige valg kan jo resultere i en idrettskarriere som gjør spørsmål og diskusjoner om utdannelse, yrke og pensjonsgivende poeng overflødige.

------------------------------------------

Slik lyder ingressen på artikkelen om bleiebarnas inntog i aftenposten weekendutgave, datert lørdag 31.august 1985. Gutten på bildet er meg. En 2 1/2 år gammel Tom Nicolai Kolstad. Ung, sprek og lovende. Jeg var til og med miljøvennlig, tar man den gjenbruksbare bleia mi med i betrakningen. Alt lå til rette for at jeg skulle bli den kommende norske idrettsstjerna.

Men sånn skulle det ikke bli. Nå, 22 år senere, har jeg prøvd meg på det meste av sportsgrenene representert på bildet. Hockey, Fotball, Tennis, løping. Boksing har jeg enda ikke testa, men når jeg ikke en gang kan kaste en snøball uten at skuldra mi går ut av ledd, er nok heller ikke Boksing noe jeg kan hevde meg i.

Men for å at dette ikke skal bli et altfor trist innlegg, velger jeg å avsløre at jeg begynner å bli veldig god i "Kast grisene". Et nytt og meget spennende spill hvor man kaster to griser. Poeng deles ut etter hvordan grisene lander. Dette krever gode kasteegenskaper og kløkt. Kasteegenskaper sier du, og tenker på den slarkete skulderen min. Ingen grunn til bekymring! I "Kast Grisene" bruker man bare håndleddet når man kaster. "Alt ligger i håndleddet" var det en gang en grisespiller som sa...

ps: bildet øverst på siden er tatt av min far. For flere av hans gode bilder, anbefaler jeg hans ferske bildeblogg; http://www.tomakolstad.blogspot.com/

Naturkatastrofe på sørlandet

Vi spiser snø, drikker snø, gjør fra oss i snø, snører sekken med snø, snøvler i snø og snørrer i snø. De fleste er sikkert drittlei snøbilder fra sør, men her er likevel et par av mine egne bilder fra det katastroferammede område.

Matchmaker til glede og frustrasjon

I dag bestemte Siv og jeg oss for å en gang for alle finne ut hvor godt vi passer sammen. Vi ville ikke ha synsing av venner og familie, men en fasit. Dette kunne MTV tilby oss for en billig penge, i form av en interaktiv tjeneste kalt "Matchmaker". Ved hjelp av noen enkle tastetrykk på mobilen fikk vi svaret på skjermen: "Siv + Nico = 95% match! Denne matchen har fått gudenes bifall. Siv har alt på riktig sted." Dette var i utgangspunktet et meget godt resultat. Tenk 95 % match! Og bortsett fra at det burde stått "Guds bifall" i stedet for "gudenes bifall", er det ikke så dumt med litt Gudsvelsignelse i et forhold. Men så kommer vi til setningen som naturlig reiser en del spørsmål: "Siv har alt på riktig sted." Hva menes med dette? At hun er ryddig? At kroppslemmene henger der de skal? Hvis det som gjør at vi matcher 95%, er at hun har armer, bein og nese på riktig sted så vil vel det si at jeg ikke er spesielt kravstor? Og hvorfor står det ikke at jeg har alt på riktig sted? Jeg er ikke sur. Hvem kan være surpomp etter et sånn resultat. Og det er forsåvidt sant, at om Siv hadde hatt puppene hengende der ørene skulle vært og motsatt ville jeg nok latt meg plage litt av det. Men det var en pussi setning på å forklare en god match...

Fra Big Ben til Fisherman's Friend

Forrige helg var Jokkos,Elisabeth, Stian og jeg i London. Vi fikk med oss blandt annet en fantastisk kamp mellom Tottenham og Newcastle på White Heart Lane. Kampen endte 2-3 og var full av sjanser og knuffing. Deilig! Fra Londons storbyliv gikk turen til norsk kyst, der vi fikk testa Tormods nye fiskestang. Cigarillos, Kaffe, og pottis. Joda, alt i orden! Men så kom selve fiskinga. Tormods første kast gikk diagonalt med bryggekanten og hang seg fast i fjæra. Etter lange minutter med "haling og draing" måtte vi innse at sluken ikke var å redde. Ett kast. En tapt sluk. Vi valgte derfor heller å prøve og redde fisketuren med å ta noen fine fotografier av villmarkens sønner. Fotograferinga gikk fint, men da Tormod forlot "location" hadde fjellveggen vært guffen med jakka hans... Alt i alt en fantastisk fisketur! Akkurat sånn det skal være!

Guitar Hero!

Det fantastiske spillet Guitar Hero har endelig ankommet Freyasdalsveien 29. Dette er spillet som gjør glemte drømmer virkelig, og som får testosteronet til å bruse i årene! Stian er mannen bak anskaffelsen av gleden, og er dermed naturlig nok foreløpig den ubestridte gitarhelten. Men det tar nok ikke mange dagene før vi andre er "hakk i hel" som det heter.

Dette spillet er absolutt å anbefale. Du trener både kropp og koordinasjon. Etterhvert som du blir god, gir det en utrolig deilig følelse av mestring. Og i og med at følelsen av å mestre er et av menneskenes primærbehov, er ikke dette et aller verst utbytte for et playstation-spill til rundt tusenlappen!

Guitar Hero har spilt en forløsende rolle for meg. Jeg spilte nemlig i "Kåre Bannan, og Balltregutta" da jeg var ung. Jeg spilte bass, men visste hele tiden at det var gitarist jeg var. Bassisten var ikke like kul som gitaristen på den tiden (sent på 80-tallet). I spillet "Guitar Hero" får jeg nå altså nå endelig spilt ut min egentlig tiltenkte rolle som rå gitarist. DEILIG!